Kapteinen har alltid øverste ansvar for skipet og alt som skjer ombord, han skal sørge for at alle regler følges, at skipet er sjødyktig og at mannskapet er skikket til å utføre oppdraget. Han handler imidlertid alltid på ordre fra rederiet, eieren og er underlagt deres beslutninger.
Etter forliset ble det reist kritikk mot kapteinen fra flere hold. Noen mente han hadde forhyrningsforbud av helsemessige årsaker og derfor var uskikket, men at han hadde lurt systemet slik at utreiseforbudet ikke kom frem i de offentlige papirene.
Noen hevdet at skipet gikk på grunn i et sund nær Arkangelsk og at kapteinen etterpå ikke lot skipet undersøke for å se om det hadde fått skade. Denne hendelsen omtales nærmere i avsnitt "På grunn" og "Sjøforklaringen"
Forhyrningsforbudet.
Dette avsnittet er sendt meg fra tidligere sjømann, Olav Harry Vada og skal være utdrag fra sjøforklaringen, sammen med hans kommentarer:
Syk kaptein til rors om bord i «Elfrida», han hadde forhyringsforbud av helsegrunner.
Det var en navneforveksling som gjorde at «Elfrida»s fører, Nikolaus Rød – Breivik, fikk sin legeattest godtatt uten videre da han fremstilte seg ved sjømannskontoret i Trondheim for å bli ført opp på «Elfrida»s mannskapsliste som fører, gikk det fram av forklaringen til sjømannskontorets bestyrer, Harris Gregersen, under sjøforklaringen i går i anledning «Elfrida»s forlis.
Bestyrer Gregersen opplyste at Handels- og Sipsdirektoratet hadde spurt om det forelå gyldig legeerklæring da Rød-Breivik ble forhyrt som fører på «Elfrida» i oktober 1959.
Uttalelsen fra legekontoret for sjømenn i Oslo i mai 1959 gikk ut på at Røed-Breivik inntil videre ikke måtte ta arbeid til sjøs. Hvis det skulle bli tale om ny utmønstring av sjømannen, måtte sjømannslegen som fikk skipsføreren til undersøkelse, sette seg i forbindelse med legekontoret for sjømenn i Oslo i anledning de medisinske data.
Bestyrer Gregersen refererte så svarbrevet fra departementet der det sto at da sjømannen fremstilte seg ved sjømannskontoret for å bli påført «Elfrida»s mannskapsliste , viste han legeattest fra godkjent sjømannslege datert 13. oktober 1959. Årsaken til at sjømannskontoret lot denne legeattesten passere, var at det forelå en navneforveksling, idet den var påført navnet Nicolai Breivik-Røed.
Denne opplysningen ble betraktet som sensasjonell. Skipsinspektør Johannessen spurte om hvordan «Elfrida»s fører Breivik-Røed kunne bli forhyrt som skipsfører, enda det var sendt ut sirkulære om at han var syk og var nektet å ta hyre på noe skip.
Bestyrer Gregersen tok opp det røde kort angående kaptein Røed. Det vitner om at kapteinen var nektet å ta stilling til sjøs. Når kapteinen likevel fikk hyre, skyldes det en navneforveksling idet kapteinens navn var oppgitt som Rød-Breivik den ene gang og Breivik-Rød neste gang.
Forhyringsnektelse av helsegrunner – og navneforveksling
I den skriftlige forespørsel fra Handels – og Skipsfartsdepartementet i forbindelse med føreren av «Elfrida», Nicolais Rød – Breivik heter det:
«I brev av 20. mai 1959 til Arbeidsdirektoratet meddelte en at ovennevnte skipsfører etter foreliggende uttalelse fra legekontoret for sjømenn i Oslo av helsehensyn inntil videre ikke må ta arbeid til sjøs. En gjorde samtidig oppmerksom på at såfremt det skulle bli spørsmål om ny utmønstring av sjømannen måtte den sjømannslæge som fikk skipsføreren til undersøkelse anmodes om å sette seg i forbindelse med lægekontoret for sjømenn i Oslo angående de medisinske data. Meldingen ble sirkulert av Arbeidsdirektoratet i begynnelsen av juni 1959.
En er nå blitt kjent med at sjømannen er blitt forhyrt som fører av «Elfrida» i oktober 1959, og at han var fører av skipet ved forliset. Ifølge sentralregisteret for sjømenn skal sjømannens papirer være forevist det ærede sjømannskontor den 15. oktober 1959. I den anledning tillater en seg å be opplyst hvorvidt det ved anledningen forelå gyldig helseerklæring, og i så fall hvilken sjømannslege det var som undersøkte sjømannen samt om vedkommende læge ble gjort oppmerksom på de ovennevnte forhold».
Dette brevet er datert 16/2 1960.
Videre refererte bestyrer Gregersen et svarbrev til departementet, hvori det heter; «Da sjømannen fremstilte seg her for å bli påført «Elfrida»s mannskapsliste som fører foreviste han lægeattest fra godkjent sjømannslæge datert 13/10 1959. Årsaken til at sjømannskontoret har latt denne lægeattesten passere er at det foreligger en navneforveksling. Sjømannens papirer lød på Nikolaus Breivik-Rød. Ettersom Rød i dette tilfelle ble ansett som hovednavn ble ingen oppsjekking foretatt for mellomnavnet Breivik. Da lægeundersøkelsen er foretatt i Bergen er det vanskelig herfra å bringe på det rene om sjømannslægen kjente til at det forelå forhyringsnektelse på grunn av sjømannens helse».
Hvorfor skal kapteinen ha hatt utreiseforbud?
Dette avsnitt er skrevet av redaktøren, Kåre Breivik:
Nikolaus var krigsseiler og seilte utallige ganger over Atlanterhavet under krigen, både i konvoi og som "Independent ship". Flere av konvoiene han seilte i over Atlanterhavet ble angrepet av tyske ubåter noe som resulterte i ødleggelse, død og store tap av skip og mannskaper.
I februar 1943 seilte S/S Ravnefjell ut fra New York i konvoyen SC121 med 51 skip, kurs for Liverpool. Dette ble en av de verste overfatene under krigen med 16 senkede skip. M/S Melantic i kolonnen like foran Nikolaus sitt skip i konvoien blir torpedert og eksploderer i et inferno, sjøfolk og brennede vrakrester i sjøen langs med skutesiden på Nico sitt skip som ikke hadde lov til å stoppe og hjelpe. Slike opplevelser tok nervene på mang en solid sjømann fra sivile handelsskip.
Det var en kjennnsgjerning for familien at Nico hadde problemer med nervene etter krigen, som så mange andre av de norske sivile "uteseilerne". Forfatter Jon Michelet beskriver også dette inngående i de 6 fantastiske bøkene sine om krigsseilerne i serien om "Skogsmatrosen, en sjøens helt".
Traumer etter krigen
Nikolaus måtte etterhvert trolig få behandling for nervene sine etter traumene på havet under krigen, slik utallige andre sjøfolk måtte. I 1958 var han sykemeldt av magesår. I en dagbok han har etterlatt seg skriver han om smertene i magen, og etter noen måneders hvile på land, at "...jeg har nå god fremgang og føler meg meget bedre". I mai 1958 skriver han i boken at han er klar for å dra ut igjen på jobb.
I 1959 var han kaptein på skipet D/S Mars som fraktet tørrlast. I mars lå skipet i New York og 14.3. ble han beordret å mønstre av og gå i land av sjefslegen ved det norske helsekontor i New York som skriver:
"Jeg finner at De må iland omgående for at De ikke skal få et totalt sammenbrudd med irreparerbare følger".
Det fremkommer i "Notat til departemenstråden 4.4.60 fra "L" ved 1.sjømannskontor".
Dette er hard kost for oss etterlatte, men forklaringen er enkel; dette var resultatet av krigens belastninger og at sjøfolk som han måtte fortsette å jobbe fordi de ble fratatt erstatningen de hadde krav på, av den norske regjeringen.
Disse opplysningene ble kjent i sjøforklaringen, men beklageligvis har ikke alle etterlatte hatt kunnskap om dette for mange stilte i etterkant spørsmål om kapteinens evner til å føre skipet. Imidlertid fremgår det også av sjøforklaringen at kapteinens avgjørelser under seilasen ikke hadde noe å si for selve forliset.
Skipsfører Nikolaus Breivik-Rød ble i London 28.april 1944 tildelt H.M. Kong Haakon's Krigsmedaljen for sin innsats på havet under krigen.
Hjemme
Nikolaus var født i 1902 på Rød i Fana, han hadde ni søsken, faren var kystlos Lasse Lassesen Bredvig. Da han ble døpt fikk han navnet Nikolaus Bredvik. På den tiden var det ikke uvanlig også å ta stedsnavnet inn i navnet sitt senere, det gjorde både Nikolaus, søsteren hans Lydia og broren Sakkarias. Han endret navnet sitt til Nikolaus Breivik-Rød. Dette brukte han under sjømannsutdannelsen og senere i livet.
Jeg kjenner ikke til hvordan navnet på sjøfolk ble ført i de ulike registre, men det er en kjent sak at noen steder fører man fornavnet først og så etternavnet. I noen andre registre var det kanskje motsatt, etternavn først og så fornavn. Hvordan fører man da kapteinens navn med etternavnet først? Er det Rød-Breivik? Eller Breivik-Rød? Dersom etternavnet hans er byttet om i et eller annet register kan det tenkes at dette har fremkommet som "mistenkelig" og skapt tvil om kapteinens motiver. Med min kjennskap til han og familien for øvrig og den moral som rådet, så kan jeg ikke med min beste vilje forstå at han ville føre noen bak lyset ved å endre sitt opprinnelige navn. Mistanken mot ham om "navneforveksling" kan like gjerne bero på unøyaktighet i Sjømannskontorets registre. Det anføres i sjøforklaringen (forrige avsnitt) følgende:
"Årsaken til at sjømannskontoret har latt denne lægeattesten passere er at det foreligger en navneforveksling. Sjømannens papirer lød på Nikolaus Breivik-Rød. Ettersom Rød i dette tilfelle ble ansett som hovednavn ble ingen oppsjekking foretatt for mellomnavnet Breivik."
Denne måten å skrive navnet sitt på hadde altså kapteinen alltid gjort, det kan da oppfattes som at det her er Sjømannskontoret som har gjort feil, ikke kapteinen. Under alle omstendigheter ville det vært en stor sjanse å ta dersom han bevisst prøvde å føre Sjømannskontoret bak lyset ved å oppgi navnet feil. Han kunne i verste fall blitt fratatt sertifikatene sine. Sjømannslege i Bergen Børge Husebø, som kjente kapteinens historie, undersøkte Nico før forhyrningen og gav ham gyldig helseattest. Kapteinen fulgte dermed reglene og kunne ta jobben som skipsfører på D/S Elfrida i oktober 1959.