Brooklyn, New York. Et sted mange sjøfolk kjenner godt, det har vært en viktig havneby og av samme grunn har Den norske sjømannskirken eksistert der helt siden 1878. 

I 1927 flytter de til nytt større bygg og ansetter for første gang en "husmor" som skal ta seg av de hverdagslige oppgavene i den nye kirken på 33 First Place, steke vafler, ordne innkjøp, ta seg av de norske avisene, holde orden på "leseværelset", snakke med sjøfolkene som kommer på besøk og hjelpe dem med post og andre praktiske gjøremål som å skaffe nye klær og kontakte familie.

Snart blir denne kvinnen kjent som alle sjøfolk sin "Tante Klara", hun høster anerkjennelse ikke minst for sin betydning på Sjømannskirken i Brooklyn under andre verdenskrig. Klara Breivik tildeles i 1948 St. Olavs orden for sitt arbeid og innsats og hun får Kongens fortjenestemedalje i gull i 1962. Etter at hun blir pensjonist utnevnes hun til æresmedlem av Norges krigsseilerforening.



På dette bildet står hun smilende og glad på flyplassen Idlewild i New York våren 1959 for å ta avskjed med en kjent og kjær sjømann som har vært på besøk. Det er hennes egen bror, Nikolaus Breivik-Rød. Han har mange ganger vært på besøk hos henne på "Kjærka", også under krigen. Nå skal han tilbake til Norge og snart mønstrer han på nytt skip, det heter D/S Elfrida. Lite vet de to om hva som skal komme senere på året. Klara Breivik har ikke sin egen familie i New York, og hun skal snart miste en av sine kjæreste fra hjemstedet i Fana. Det er siste gang de møtes.


En annen søster heter Ragna, hun er kunstner og hjemme i Bergen vever hun store tepper etter tegninger av Gerhard Munthe. Hun er den eneste billedveversken som Munthe har gitt lov til å veve hans fantasifulle og kjente tegninger, hun inviteres med teppene sine til verdensutstillingen i New York i 1939. Der får hun også møte sin søster Klara.

Hjemme i sitt atelier i Håkonsgaten i Bergen, vever hun i mange år på teppene fra eventyret om "Åsmund Frægdagjeva", en serie på 11 motiver som blir hennes livsverk.

 Da ulykken treffer hennes bror ombord i Elfrida i 1959 blir hun sjokkert som alle andre med familie ombord. Hun bestemmer seg for å lage et minne om han og de andre som forsvant på havet og vever teppet "Du sigla må, engelen sette kruna på" etter tegning av kunstneren Gerhard Munthe, han skal i følge min eldre bror ha laget denne tegningen etter oppfordring av Ragna. Hun ber Sjømannsmisjonen om lov til å gi det som gave til sjømannskirken i København, som var skipets ankomsthavn. De takker ja og på veggen inne i kirken henger teppet den dag i dag. 

Du kan selv besøke kirken og se det eneste offisielle minnesmerket etter de omkomne fra D/S Elfrida.

"Du sigla må, Engelen sette kruna på"
Ragna Breivik, 1960


Ragna Breivik sine tepper om Åsmund Frægdagjeva henger på Hordamuseet i Bergen der mange av hennes andre arbeider også er lagret. Hun har også to tepper hengende i Fana kirke og noen få er i privat eie.