Sjøforklaring


11. desember 1959 settes det i gang etterforsking for å finne årsaken til forliset, den avsluttes 9.mars 1960. Dokumentene sendes Trondheim byrett med begjæring om å avholde rettsmøte etter sjølovens pgr 324. Den 30. mars blir retten satt i Trondheim tinghus.

Dette er begynnelsen på konklusjonen etter sjøforklaringen. Den er skrevet av sjøfartsinspektør J.S. Johannessen og datert 8.oktober 1960. Det fem sider lange dokumentet avsluttes med følgende setning: "Henlagt som uoppklart".





Dokumentet er utlevert av Riksarkivet med velvillig hjelp.

Tidligere sjømann, nå pensjonist Olav Harry Vada har gjort et stort arbeide med å samle stoff om D/S Elfrida. Han har også sendt meg følgende beskrivelse fra sjøforklaringen:

Med byrettsjustitiarius J. M. Jacobsen som administrator ble sjøretten satt i den lille lagmanns-rettssalen i Trondheim til sjøforklaring om Trondheimsbåten «Elfridas» forlis natt til den 9. desember 1959. Ingen av dem som opplevde det nattlige dramaet i det forrykende uværet er i live, hele besetningen på 20 mann gikk ned. De som var innstevnet til sjøforklaringen var skipets eier, skipsreder Bjarne Tetlie, sjøkyndig besiktigelsesmann ved skipskontrollen i Trondheim, skipsinspektør Westad, kaptein Haug sivilingeniør Gudmund Haugbjørg Olsen i Det norske Veritas, disponent Nils Ryjord og losbåtsmannen i Lødingen.

Blant vitnene er også «Elfrida»s tidligere kaptein i mange år, kaptein Hans Sitter. Han førte «Elfrida» helt til han gikk av for aldersgrensen i 1958. Skipsinspektør Johan Johannessen fra Bergen foretok en ekstra eksaminasjon av vitnene.

«Elfrida» var på vei fra Arkhangelsk til dansk havn med trelast da den kom ut for et overhendig uvær. Om kvelden den 8. desember meldte kapteinen, Nicolaus Breivik-Rød, at skipet var i vanskeligheter og anmodet om øyeblikkelig assistanse. I meldingen het det at «Elfrida» var lekk og at maskinen fyltes med vann. Telegrafist Harald Tranås fortsatte med å sende meldinger ut over kvelden. Situasjonen forverret seg stadig. Lyset gikk og nødsenderen måtte tas i bruk. Den siste meldingen telegrafisten fikk sendt var klokka 02.06, og den lød; «Vi går ned. Takk for all hjelp».
Telegrafistene på båter i Nordsjøen som lyttet på nød-bølgen la om kursen og gikk til assistanse. Posisjonen var imidlertid feil oppgitt. «Elfrida» mente den befant seg sør av Lista, mens den korrekte posisjonen skulle være 100 nautiske mil vest av Sola.

Skipskontrollen ble ikke tilkalt da «Elfrida» gikk ut av opplaget i Trondheim
«Elfrida» gikk ut av opplag midt i oktober 1959, etter å ha ligget i Nyhavna i Trondheim i 8 – 9 måneder. Skipskontrollen ble ikke tilkalt da båten skulle ut av opplag. Det er rettet kritikk mot skipets sjødyktighet og redningsutstyret – likeledes maten om bord. Alt dette blir belyst under sjøforklaringen som vil ta et par dager.
Elfrida overlastet, sier inspektøren.

Skarp replikkveksling, dommeren måtte avbryte eksaminasjonen.
«Elfrida» hadde ikke radiosikkerhetssertifikat, og skipet var overlastet, ifølge skipsinspektørens beregninger. Lastemerket var heller ikke kontrollert, kom det fram i sjøretten i Trondheim. Som kjent omkom 20 mennesker da «Elfrida» forliste den 9. desember 1959.

Det ble i retten påvist forskjellige ting ved den 33 år gamle fartøyet som burde ha vært ordnet før skipet la ut på den siste reis. Skipsinspektør Johannesen og radioinspektør Rolf Antonsen fra Telegrafstyret var skarp i sin replikkveksel og sin eksaminasjon av vitnene. Administrator måtte flere ganger avbryte replikkvekslingen og eksaminasjonen. Retten ble administrert av justitiarius J. M. Jacobsen, og sjøkyndige rettsvitner var fullmektig Nic Sørgaard og ingeniør R. Jurgens. Skipsinspektør Johan S Johannesen, Bergen, assisterte, og skipsinspektør Gunnar Kufaas, Bodø, representerte det offentliges interesser. Forøvrig møtte en rekke spesialister.

Reparert hos Flakke
Skipsreder Bjarne Tetlie fortalte at «Elfrida» ble bygget i Tyskland i 1926 og innkjøpt til Tetlies rederi i 1947 fra Statens skipsfartsdirektorat. Skipet ble reparert i 1956 ved verksted hos Ola T. Flakke i Kristiansund. Her oppsto en del uoverensstemmelser mellom Flakke og Veritas. Skipet gikk så til Trondheim for fortsatt reparasjon ved Trondhjems mek. Verksted. På spørsmål av skipsinspektør Johannesen uttalte vitnet at han ikke trodde skipet da hadde passert 30-års grensen. Og den kontroll som ellers blir foretatt på et så gammelt skip, ble følgelig ikke gjort.

Våt last
Kaptein Breivik-Rød som ble ansatt like før «Elfrida» dro ut på siste ferd, hadde gjort et godt inntrykk på rederen. Vitnet forklarte videre at «Elfrida» gikk fra Arkhangelsk 22. november med en last på 704 standard trelast, hvorav 195 standard på dekk. Lasten kom direkte fra sagbruket og var gjennomvåt da den ble tatt om bord. Vitnet kunne ikke huske om trelastmerket var påsatt.

Administrator: - Skipsinspektør Johannesen har foretatt en beregning som viser at skipet var overlastet.
Vitnet: - Det kan jeg ikke skjønne. «Elfrida» har hatt opptil 797 standard om bord og gjennomsnittslasten har vært på 778 standard. 
Sjørettsmøtet fortsetter med ytterligere forklaring av skipsreder Tetlie.

"Med hensyn til at skipet kunne gått innenskjærs så er det kapteinen som avgjør den ting", sier skipsreder Tetlie. "Noe ønske fra rederiets side om å spare losutgiftene er ikke blitt uttalt. Været var bra da skipet gikk fra Lødingen, og orkanen kom først seks dager senere. Kapteinen har sikkert ikke tatt noen risiko når det gjelder skip og mannskap, og når det gikk så sørgelig som det gjorde skyldes det utelukkende et sammentreff av ulykkelige omstendigheter," sier skipsreder Tetlie.

Videre skal kaptein Hans Sitter, som har ført «Elfrida» i 10 – 11 år etter at skipet ble innkjøpt til Trondheim, forklare seg.

Hullet i Elfrida mystisk

Bildet som ble tatt av «Elfrida» med kjølen i været etter forliset, ble fremlagt for kaptein Sitter i Sjøretten. Et mørkt hull på bildet tyder på at en av platene måtte være borte, og det ligger nær å tro at den ble revet av under grunnstøtingen i Arkhangelsk. Kaptein Sitter ville ikke gi noen tydning av bildet, men bemerket at «dette ser mystisk ut». Kaptein Sitters hypotese om årsaken til forliset er at vannet har trengt gjennom en brukket svanehals på dekket, og derfra ned i storisrommet og så inn i maskinrommet på babord side. Hypotesen bygger bl.a. på et brev han har mottatt fra en mann på Jæren som ulykkes-natta satt og fanget opp meldingene fra «Elfrida».

Dårskap å bunkre 190 tonn olje i Honningsvåg
Den 65 år gamle forhenværende skipsfører Hans Sitter – som var skipper på «Elfrida» fra 1947 til slutten av 1958 – ble ført som vitne i sjøretten i Trondheim. Han opplyste at han hadde fraktet noen og tretti dekkslaster trelast med «Elfrida», hovedsakelig fra Hvitehavet og Østersjø-området.

Sitter karakteriserte «Elfrida» som særlig godt skikket til føring av trelast, og selv om båten i hans tid lastet 70 – 80 standard mer enn «Elfrida» hadde på sin siste tur, var det aldri noen trøbbel med stabiliteten i båten. På spørsmål fra skipsinspektøren opplyste, Sitter at "trelastmerkene ble hogd inn i skutesida etter Veritas bestemmelser, oppmålingen av dem var i hvert fall i orden i trelastsesongene, merkene var der da jeg fratrådte. Men om oppmerkingen var tilfredsstillende ett år seinere, kan ikke jeg uttale meg om," sa Sitter. En eneste gang i Sitters tid ble båten så tungt lastet at trelastmerket ble nådd. Det var på en tur fra Arkhangelsk.

Skipsinspektøren bemerket at «Elfrida» hadde bunkret i Honningsvåg på turen til København og tatt inn ca. 190 tonn som kom i tillegg til den tunge, rå trelasten skipet førte. Den hadde tidligere bunkret både i Trondheim og Arkhangelsk.
Kaptein Sitter svarte at dersom han hadde tatt inn 190 tonn i Honningsvåg, ville han ha fått sparken av rederiet. "Det ville være dårskap å ta inn så mye olje i Honningsvåg når den var rimeligere å få kjøpt i København," sa han.


(her kommer etterhvert flere dokumenter fra sjøforklaringen)

Sjøforklaring