Pressen

Den dramatiske dagen 8.12.59 og påfølgende natt var det mange skip som hadde problemer på havet. Flere aviser beskrev situasjonen for de ulike skipene i havsnød i Nordsjøen. I bergenske "Morgenavisen" står sitert fra kapteinen på ett av verdens største passasjerskip på den tiden "Queen Elizabeth" som måtte ligge på været utenfor Southhampton i England, han forteller: "Dette er en av de verste stormene jeg har opplevd noensinne under min tid til sjøs". I avisen står videre at bølgene skal ha vært 15-20 meter høye den natten.

Avisene forteller om flere skip i havsnød: Den tyske båten "Mercur", tyske "Eschersheim", den svenske fiskebåten "Kermith", den danske fiskebåten "Margot Kyhl", den islandske fiskebåten "Bjarnarey". Fartøy som var i områdene omkring kom til for assistanse der det var mulig.

Bergingsskipet "Salvator" var også i nærheten men hadde kvittert på nødmelding fra tyske "Eschersheim" i det samme området. På nettstedet "Skipstelegrafisten" skriver Svein Mogens Olsen om B/D Salvator sitt oppdrag denne natten. "I radiosamtale med inspektør Solheim i bjergningsrederiet sammenliknet kaptein Trygve Gaasø på Salvator, uværet med stormen i Nordsjøen i 1937 da ”Trym” og ”Karmt” gikk ned".

Det blåste vind av orkans styrke fra sør-øst denne natten, ett uvær som gav bølger på opp til 20 meters høyde. Morgenavisen skriver onsdag 9.desember 1959: "Nærmere hundre skip i kamp med uværet"

Etter forliset var det mange innslag både i radio og aviser om det dramatiske som hadde skjedd i Nordsjøen i havet vest av Egersund. Avisene Morgenavisen, Aftenposten, Bergens Arbeiderblad, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavangeren, Trønderavisa, Haugesund Dagblad, Fædrelandsvennen og sikkert flere skrev om forliset i følge Nasjonalbiblioteket. Det kunne i noen av innslagene virke som om kapteinen allerede fikk skylden for forliset uten at noen, selv ikke de som hadde kunnskap om skip og redning, egentlig kunne si hva som hadde skjedd.

Disse faksimilene er fra avisen Bergens Tidende

Men hva skjedde egentlig? Var det en brukket "svanehals" som forårsaket vannlekasje? Var det en skadet plate i skroget som hadde løsnet etter en tidligere grunnstøting? Var det lasten som forskjøv seg? Hadde den erfarne kapteinen gjort noe feil? Hvorfor lå skipet 100 nautiske mil fra Norskekysten og hvorfor gikk de ikke nærmere land i det elendige været og hvorfor søkte de ikke nødhavn? 

Det var mange ubesvarte spørsmål i tiden etter og både etterlatte og rederi ventet på sjøforklaringen.